Speiling

I Still Point snakker vi mye om speiling. Speiling er et enkelt konsept som alikevel er vanskelig å forstå. Siden vi så ofte refererer til dette prinsippet er det fint å få klargjort hva dette går ut på, og hvordan det fungerer i livene våre.

Speiling kan enkelt forklares med at det er en måte å erfare deg selv fra forskjellige vinkler. Gjennom speiling vil du få bevisstgjort mer av deg selv, dine mønstre og mekanismer, og gjennom dét få aktivert større og større områder av din bevissthet. Dette skjer for at du skal kunne få nye erfaringer og erkjennelser, som så kan skape realiseringer i ditt atma. Som individ kan du da fungere mer fullspektret, leve mer sant og i tråd med en større grad av virkelighet. – Å leve mer ut fra ditt atmatiske uttrykk.

 

Speiling – et eksistensielt paradoks i selvet

For å forstå funksjonen i speiling, er det en fordel å forstå mekanismen hvor speiling oppstår. Speiling er en konsekvens av at du blir eksponert for et prinsipp, som ennå ikke passer inn i din etablerte virkelighet. Når du ikke er i stand til å ta det inn, vil du måtte projisere det ut på omgivelsene, for så å kunne være i stand til å observere og studere dette «utenfor» deg selv, i ditt subjektive univers. Når du har blitt eksponert mange nok ganger, og har observert dette prinsippet i mange nok vinkler, vil din bevissthet etterhvert begynne å akseptere det som en del av din virkelighet og slippe det inn.

Denne projiseringen ut i omgivelsene er der det ytre univers oppstår. Ditt ytre univers har altså utelukkende som funksjon å reflektere din egen bevissthet, slik at alle deler av deg etterhvert kan aktiveres og integreres. Dette for at du skal kunne leve så sant og fullspektret som mulig.

Når vibrasjonen fra et nytt spirituelt prinsipp så kommer inn i din bevissthet, vil det være en naturlig differanse mellom din etablerte virkelighet – dine forestillinger og dine trossystemer – og dette prinsippet. Denne differansen er det som skaper det vi kaller karma. Karma manifesteres ut i livet ditt, ditt ytre univers, gjennom hendelser, som igjen gir deg mulighet til å erfare og lære i henhold til det du trenger for å vibrere i ett med det nye prinsippet du har blitt eksponert for i din bevissthet. (Karma vil vi ta for oss i egen artikkel senere.)

Denne læringen representerer fragmenter av det prinsippet du er eksponert for, og jo mer du aksepterer, integrerer og lever ut fra det, jo mindre differanse vil det være. Til slutt vil det bli integrert, og være en aktiv del av din bevissthet.

Speiling fungerer altså ut fra prinsippet om at du lever i et isolert subjektivt univers, hvor alt du opplever er en refleksjonen av deg selv. Det ligger flere nivåer i dette prinsippet, og hvilket nivå du får med deg, er avhengig i hvilket nivå av bevissthet du har aktivert i forholdet til det som til enhver tid blir reflektert, eller speilet.

Vi kan bruke følgende eksempel: Om du blir påkjørt av en bil, betyr dette at du på ett nivå vil tenke at dette var uflaks, at du var på feil sted til feil tid. På et annet nivå vil du tenke at dette var uheldig og et tegn på at du skulle valgt en annen vei. På et tredje nivå vil du tenke at naturen prøver å fortelle deg noe. Og fjerde nivå tenker du at du er takknemmelig fordi du fikk den korreksjonen du trengte, at du var på rett sted til rett tid og at alt er i orden. Dette er bare noen få eksempler for å sette speiling inn i en sammenheng.

Selve hendelsen er manifestasjonen, og den fungerer som speiling. Hvilket nivå du så forholder deg til denne speilingen på, avgjør din grad av erkjennelse og læring gjennom den. La oss bruke denne hendelsen videre og se på hva som skjer i etterkant. Noen blir knust og mister seg selv en stund, og tenker mer på seg selv enn på deg. Andre kjefter og forteller deg hvor ansvarsløs og egoistisk du er, som setter deg en slik situasjon. En fjerde sier at man ligger som man reder. En fjerde spør deg hvordan du egentlig har det, og lytter. Dette er fire forskjellige speil, som speiler fire forskjellige nivåer av bevissthet gjennom den samme hendelsen.

De speilene som trigger deg mest, er de som treffer de mest ubearbeidede delene i deg selv. Jo mindre din reaksjon er, jo mer bearbeidet er det områdene du blir konfrontert på. Når det ikke lenger er noen reaksjon, treffer det et område hvor du nå har en aktiv og integrert bevissthet, og du vil heller ikke lenger legge så mye merke til det. Når det ikke lenger er noen differanse, vil det heller ikke være noen manifestasjon eller speiling, og dermed heller ingen reaksjon. Dette betyr i realiteten at det ikke lenger er noe løgn og undertrykkelse – differanse – i akkurat dette området.

Vi har i tillegg noe vi kaller blindefelt. Dette er områder vi ikke ser selv. Selv om det blir speilet i omgivelsene, vil du ikke kunne se det. Nettopp fordi det er et blindefelt. Derfor vil omgivelsene kunne se det, men ikke du selv. Selv om omgivelsene dine prøver å fortelle deg det, vil det ta mange runder før du selv ser det selv. Dette er helt naturlig, for du kan ikke se mer enn det du har aktivert i din egen bevissthet og akseptert som en del av din virkelighet.

Vi bruker uendelig mye tid og energi på å gjøre pittesmå tilsynelatende endringer. Når vi møter på speilene våre peker vi på den ytre verden og projiserer vår umodenhet ut på den, i stedet for å se at det handler om oss selv. Dette gjør vi mesteparten av tiden. Å komme dit at en velger å gjøre mindre av det, krever en stor grad av modenhet, dedikasjon og en velvilje til å ønske å se sine egne svakheter. Det er en veldig lite flatterende jobb, derfor velger så mange ikke å gjøre det.

Livet driver oss i den retningen uansett. Og går du ikke frivillig, vil universet dyttet deg i den retningen. Jo mindre villig du er, jo mer ubehagelig blir det. På en pervers måte blir dét etterhvert en motivasjon for egenhendig velge å eksponere seg i større grad.