Karma

Karma er et utrolig spennende konsept innen spiritualitet, og et uunnværlig konsept innen univesell og menneskelig utfoldelse. Uten karma, ingen utfoldelse. Som menneske trenger vi utfordringer for å strekke oss. Når vi har det for bekvemt, slutter vi å utfolde oss. Vi stagnerer, og forfaller. Det finnes ikke stillestand i universet – enten beveger det seg fremover, eller så gå det bakover. Alt statisk er dødt.

Det handler ikke om hva du putter i handlebaggene dine, men hva du bruker det til og på hvilken måte. Manifestasjonen har ingen betydning i seg selv, det er den læring og realisering du får gjennom manifestasjonen som teller.

Vi kan sammenligner en livsutfoldelse med å gå oppover en rulletrapp – som går nedover; Beveger du deg i samme tempo som trappen, vil du derfor stå på stedet hvil. For å bevege deg oppover, må du gå fortere enn det trappen beveger seg. Beveger du deg saktere, vil du gå bakover.

Dette er grunnen til at vi absolutt trenger karma. Det gjør at vi gir litt ekstra, fordi karma trigger oss, og vekker på den måten det iboende innstinktet i oss som mennesker. Vårt genetisk overlevelsesinstrinkt, som gjør at vi gir det nødvendige ekstra for å sikre vår overlevelse – og nærme oss målet vårt. Det er derfor selvet (egoet) er et så viktig verktøy for atma (sjel). Foruten selvet hadde det ikke vært noen læring, og derav heller ingen atmatisk realisering.

Karma oppstår når vibrasjonen fra et nytt spirituelt prinsipp slippes inn i din bevissthet.

Det vil da oppstå en naturlig differanse mellom din etablerte virkelighet – dine forestillinger og dine trossystemer – og dette nye prinsippet. Det er denne differansen vi kaller karma. Karma manifesteres så ut i livet ditt, ditt ytre univers, gjennom alle forskjellige typer hendelser, sukdom og utveksling. Disse manifestasjonene gir deg mulighet til å erfare og lære, i henhold til det du trenger for å vibrere i ett med det nye prinsippet du har blitt eksponert for. Jo mer du aksepterer, integrerer og lever ut fra det nye, jo mindre differanse vil det også være. Til slutt vil dette nye prinsippet bli integrert, og bli en aktiv del av din bevissthet. Det er først da dette aspektet av din karma kan anses som utarbeidet.

Alle manifestasjoner i livet ditt er derfor ikke noe annet enn et uttrykk for karma. Som igjen er et uttrykk for differanser, og er det som står i veien for din atmatiske utfoldelse; illusjon, løgn, vrangforestillinger og manglende sannhet. Karma bærer derfor i seg selve potensialet for læring, og videre selve potensialet for realisering av atma! Det er en genuin matematisk konstruksjon av samspill mellom ditt indre og ditt ytre univers, for å integrere spirituelle prinsipper gjennom selvets læring, og realisering på atmatisk nivå.

Karma utløses fordi du kommer i berøring med et nytt læringsprinsipp i din spirituelle utfoldelse. Din karma er derfor alltid relatert til deg. Du har ikke karma tilknyttet andre mennesker, som veldig mange tror. Den utfoldes i samspill med andre mennesker, men den tilhører alikevel deg, og utspilles i ditt subjektive univers. For å forstå en del av de differansene du har i deg selv, i din bevissthet og i ditt univers, trenger du speilinger (les artikkel under) for å se ditt eget uttrykk gjennom andre, og gjennom dét å kunne forstå bedre din egen læring.

Du trenger å lære mer, erfare noe annet og realisere mer av dine potensialer for å utligne mer av de differansene som oppstår mellom det du tror du er, og det du virkelig er. Karma er derfor ikke noe annet enn et uttrykk for denne differansen – mellom illusjon og sannhet. Det er et uttrykk for dine egne selvpålagte løgner og illusjoner, dine vrangforestillinger og missforståelser, din umodenhet og til slutt dine potensialer. Det er et resultat av at du ubevisst utgir deg for å være noe du ikke er. Utelukkende for at du skal lære å se hva du virkelig er, gjennom å erfare hva du ikke er. Derfor er speiling ikke noe annet enn en refleksjon av din egen karma. Du møter med andre ord deg selv i andre, på godt og vondt.

Speiling og karma er aldri ensidig, den er alltid basert på en speiling av flere subjektivt univers med et gjensidig læringspotensial. Din karma er alikevel alltid koblet til din egen, subjektive læring, og har i virkeligheten ikke noe med andres prosesser å gjøre. Speiling er egentlig bare en hendelse i det ytre univers, som er en del av din projiserte virkelighet – din lekeplass for spirituell utfoldelse for å teste, eksperimentere og utforske i. Til du, gjennom læring og realisering, kommer nærmere virkelighet og sannhet. Da vil også din ytre subjektive virkelighet endre seg tilsvarende i form og funksjon.

Det finnes derfor ingen «dårlig» karma – ingen læring er dårlig! Det finnes bare dårlige holdninger og manglende vilje til å lære. Delvis fordi vi ikke er opplært til å tenke i forhold til virkelighet og sannhet. Og dels fordi det aldri i utgangspunktet har vært behagelig for selvet å forholde seg til seg selv, og verden, ut fra et slikt perspektiv. Det ligger ikke til selvets natur, og er derfor en av de største svakheter i menneskelig bevissthet, som til gjengjeld blir atmas største realiseringspotensial!

Alt du gjør, gjør du for deg selv.

Det er i realiteten ikke slik, at om du gjør noe mot andre, står du i karmisk gjeld til disse. Vi lever i subjektive univers, derfor er det slik at alt du gjør, gjør du mot deg selv. Du kan i prinsippet ikke gjøre noe mot noen andre enn deg selv. Den eneste som trenger tilgivelse, og den eneste du noen gang vil stå i gjeld til, er altså deg selv. Noe annet er konseptuelt umulig. At du tror det er annerledes, er en del av din illusjon.

Det er også viktig å huske på at det du er for andre, er du også for deg selv. Alt det god som skjer i livet ditt, og alt det gode du får speilet tilbake, er også en refleksjon av din egen bevissthet. Som i alt annet i denne verden, ligger det dualistiske prinsipp i enhver hendelse.

Hva ser du mest av i dine manifestasjoner; det aspektet hvor du gjør mot, eller det aspektet hvor du er for?